Julebrev

Noen sender kort, andre skriver julebrev.Kortene er greie og distanserte. Det er en hilsen bare: Jeg tenker på deg og nå kan du forresten se på et bilde av barna mine. Brevene er mer krevende. Dette har hendt mens du og jeg ble ett år eldre. Noen synes det er helt jævlig å få slike intimiteter i posten, andre elsker det. Sjøl oppdager jeg problemstillingen for sent. Det skjer som regel på lille julaften og da er det for sent å sende julekort eller brev. Men – men når man først blogger, er det kanskje like greit å stå distansen ut.

Derfor: For første og antakelig eneste gang KOdahls julebrev:

Året startet bratt da faren min døde 13, januar. Det hadde vært en lang sorgtid på forskudd. Han fikk diagnosen lungekreft sommeren 2008. Prognosen var klar. Det gikk fort nedover. Cellegiften gjorde sitt. De siste månedene var han pleietrengende, men fikk bo hjemme til siste slutt – heldigvis. Ethvert dødsfall innebærer mange praktiske gjøremål – også etterpå. Min mor er over åtti og bor alene. Hun må ha litt hjelp til å handle og den slags. Blir ofte byturer på meg for tiden.

Bok: Jobbet med en ny krim på ettervinteren og våren og drev vekselbruk med filmmanus  og en ungdomsroman. Den siste heter Fortellingen om Bill Gates og kom i juni. Tror den ble borte i det store papp- og papirberget som bokbransjen egentlig er.

Film: Manuset Sorans reise fikk endelig letter of intent fra Filmfondet i september. Det var etterlengtet. Hisham og jeg begynte med dette manuset da Vinterland var ferdig klippet mot slutten av 2006. Nå, først etter fire års jobbing tør Norsk filminstitutt og satse på et enestående internasjonalt filmprosjekt. Går alt etter planen skal Hisham gå på settet og spille inn i september 2010. En god del Casting er allerede gjort.

Mer family: 2009 ble året da barna flyttet ut. Jørgen fikk seg leilighet på Jessheim. Før kjørte han en time hver vei til jobb. Nå går han dit på to minutter. Både Karoline og Ida Marie leier hver sin lille leilighet i hovedstaden. Men Karoline ble syk og måtte til Tyskland på spesialbehandling i august. Heftig. Men hun ble frisk;-) Jeeee!

Gårdsdrift: Søyene nedkom med 54 lam i april/mai. Det var en del drama i tillegg til nattevåkingen. Alle ungsøynene fikk to lam hver. Selv om spælen er godt eslet som morsau, er det ikke lett å gjøre det første gang. En del feilstillinger og panikk på fødestua.  Noen fødte så seint som ultimo mai og det ga en del små lam på forsommeren. En flokk på fjorten dyr måtte gå hjemme på innmarksbeite hele sommeren. Det ble mye handtering i og med at de to værene også gikk ute. Det gjaldt å lage soner. Så var det lille Willy - et værlam som tidlig ble syk. Måtte fôre gutten med sonde flere ganger om dagen da moren ikke lot ham få suge. Han forble liten og svak men trasket trøstig etter de andre og klarte seg.

Den største flokken holdt skogen til en gang mot slutten av juli. Da begynte de å presse gjerdene. Var vel gaupa som ble for nærgående. Ble mye gjerding i sommer – på grunn av det. Irritasjon og jaging. Da vi til slutt sanket, var det bare ett eneste lam som var gått tapt. Heldigvis.

Reising: Ble invitert til oversetterseminar i Edinburgh i mai. Vi var en hel delegasjon, Norla, Cappelen Agency, NRK og meg. Ble imponert over norskavdelingen til universitetet der. Det ble to dagers dypdykking i oversetterens problemstillinger. Bidro selv med et innlegg sammen med Don Bartlett (som oversetter bøkene mine til engelsk). Ble dessuten tid til både å bese byen og sjekke opp maltwiskyens hemmelige liv.

Siden ble det en tur til New York i juni, sammen med kompis Fred. Det regnet hele tiden. Men vi hadde et par fine  konsertopplevelser på Fat Cat og Blue Note. Møtte dessuten forleggeren min, Peter, og fikk anledning til å bese Flat Iron Building fra innsiden. Forlaget St. Martins har fanken meg erobrtet hele kåken. Prøvde å si det til Peter: ”Jeg har vært, hvor mange ganger i New york?  Hver gang står jeg og glåmer på Flat Iron Building – byens vakreste bygg. Og nå, for første gang kan jeg gå rett inn. Awesome!”

Men det kuleste var å møte opp i resepsjonen, å si til sikkerhetsvakten hvem jeg var og deretter se fyren rive av telefonrøret og bjeffe: ”He’s here!” før han løper bort til heisen og åpner dørene for meg.

Da jeg kom hjem, hadde hetebølgen satt inn og jeg fikk slått gras og bakketørket alt sammen til høy. En bekymring mindre. Men – fikk en bekymring ekstra da høyvenderen fikk slått av en tinde. Den må antakelig sveises fast - hvis det i det hele tatt blir mulig å reparere den.

Mer gårdsdrift: På ettersommeren skjedde et drama i hønsegården. Det var en dag jeg kjeftet opp de to værene Valdermar og Petter som ville stange ned gjerdet. Plutselig hørte jeg latteren fra kråka som satt på låvemønet. Underlig hvordan man fatter ting. Jeg ned i hønsehuset der massakren nesten var over. En rev eller en mink – svinet tok repern når han hørte meg i trappa – hadde drept for fote og til og med klart å dra to høner ut av hønsegården. Den sist gjenlevende satt paralysert på vaglen inne og hanen kikket forskremt ut fra en rugekasse. Harde tider. Dro på Hvam og kjøpte noen nye høns, tverrstripet plymouth. De begynte å verpe først i oktober. Hanen stakkar, han sovnet inn noen uker senere, i den samme rugekassen.

Mer Bok: Gjorde en switch på vårparten. Neste roman skal ut på Gyldendal. Det er godt å samarbeide med Oddsvar igjen. Var allerede godt i gang, men ga gass på sommeren, ettersommeren og høsten. Juni, juli, august, september og oktober var det bare krim døgnet rundt. Nå er den ferdig. Sjerpet og kuttet ned til 300 sider. Tittelen er Kvinnen i plast. Den lanseres i mars 2010.

Reising: Deltok på litteraturfestivalen i Tromsø på høsten. Leste fra Lindemans tivoli og deltok i debatt på krim. Som alltid var publikum kvinner og som vanlig ble diskusjonen skrudd mot Larssons Salander. Tromstinden var vinterhvit mot blå himmel og høstfarget by. Tromsø er fanken knuse meg noe av det vakreste Norge har å vise fram.

TV: Det ser ut til at 2010 blir et TV-år. Grunnlaget ble lagt sammen med Axel Hellstenius tidlig 2009. Nå ser det ut til at  den jobben har båret frukter og at jeg blir skrivende på TV-manus– i alle fall  på nyåret. Det er jo ingenting som er fast i den bransjen (heller).

Bok & reise: Mannen i vinduet (romanen) ble lansert i USA i februar. Ble invitert til New York og University of Washington – (Huskies i Seattle) i oktober. Holdt foredrag for omtrent 50 entusiastiske norsk-amerikanere som underviser i norsk på ulike universiteter i USA.  Kjempegjeng. Siden jeg først var i Seattle tok jeg tid til å bese Space needle (Grace anatomy) Etterpå var det fly til New York og reading i Scandinavia House. Omtrent hundre interesserte lesere. Kult.

To ganger New York på samme år er heftig synes jeg.  Min faste rutine er blitt Brooklynbrua. Tar den promenaden hver gang – og i oktober var været bra som bildet viser.

Mer bok: Et polsk forlag kjøpte tre titler i november. Gunnarstranda legger stadig større deler av verden under seg. Den fjerde raneren skal ut i Spania i februar 2010. Dette er den tredje som Planeta gir ut. Da skal jeg til Barcelona og lansere. Gleder meg. Barcelona er fantastisk. 

For de som lurer på det, julemiddagen er i år som hvert år – pinnekjøtt.

God Jul!