mandag 25. oktober 2010

JOBBETIDEN I NORGE

Grådige idioter blir lett helter i Norge. Under etiketten Good greed presenterer Kodahl på bloggen en serie essays knyttet til deler av research knyttet til serien om familikrøniken Lindeman & Sachs. Første avsnitt er om den norske jobbetiden.

JOBBETIDEN i Norge
Norge deltok ikke som krigende part under første verdenskrig. Norge var krigsprofittør. Den norske handelsflåten gjorde penger på verdenskrigen.
Grådige idioter har alltid vært helter i Norge
Begrepet jobbetid  skriver seg fra uttrykket ”å jobbe med aksjer” og ble et folkelig begrep fordi vanlige folk for første gang tok aksjemarkedet i besittelse og dominerte virksomheten. Romanen Bør Børson av  Johan Falkberget handler om akkurat dette. Enfoldige bønder og frekke gategutter ble rike på spekulasjon.

Gull
Fram til første verdenskrig hadde Norge opplevd en periode med jevn økonomisk vekst. Pengevesenet var stabilt og basert på den såkalte Gullstandarden (I året 1818 skulle speciedaleren tilsvare en mark fint sølv etter kølnsk vekt (233,85 gram). Dette betydde at man skulle kunne veksle penger inn i rent sølv. I 1874 vedtok Stortinget å gå over til gullstandard og bruke benevning kroner og øre sammen med daler og skilling. Pengenes verdi tilsvarte da en viss mengde gull). Men da verdenskrigen brøt ut ble gullstandarden suspendert.  Den norske kronen skulle ha flytende kurs.

Den norske Handelsflåten fikk mye å gjøre da verdenskrigen brøt ut. De krigende partene måtte ha forsyninger og handelsflåten var seg oppgaven bevisst.  Men første verdenskrig brakte også med seg et nytt og farlig våpen: den tyske krigsmaskinens u-båt.

I starten av krigen falt de norske skipsaksjene i verdi. I oktober 1914 var det litt aktivitet knyttet til skipsfarten  å spore på børsen – men mest knyttet opp mot hvalfangerrederiene. I løpet av 1915 fortsatte krigen å virke positivt på shippingmarkedet. Fraktprisene steg. Etterspørselen etter varer – tonnasje steg. Rederiene begynte å tjene penger. Utover i 1915 steg også interessen for skipsaksjer. VG kunne tidlig i januar 1916 melde at Bergenske Damskipsselskap hadde steget til 155 prosent i verdi, Ocean til 200 prosent. Fred Olsens Bonheur var steget til 500 prosent. Men de fleste og mest ettertraktede skipsaksjene hadde større potensiale enn dette. Disse skipene var ikke notert på børslisten. De sto på meglernes ”uoffisielle” lister.

Prisene steg jamt og trutt. Allikevel klarte ikke erfarne investorer å finne noe system i verdistigningene – noe som tydet på at det var mindre erfarne spekulanter som drev omsetningen.

Folk ble pirret av slike nyheter. Flere og flere kastet seg på karusellen.  De samme sosiale og endringene skjedde nå som skjedde i USA ti år senere, slik det skjedde i den vestlige verden på 1980-tallet og ikke minst i tiåret etter årtusenskiftet: Folk som tidligere var mindre holdne begynte å slå om seg med penger. Det vokste fram mengder av nyrike spekulanter. Verdens Gang skrev i 8. januar 1916:
«Selv de fornuftigste spør seg selv og andre: skal vi ikke nå begynne, skal vi la gullet og bilene rulle oss forbi
Dandy
En bølge av simple folk inntok børsen. Det ble tegnet karikaturer i avisene av dandyer som spradet omkring i gule eller hvite gamasjer og som tente opp sigarer med pengesedler. Med spekulasjonene fulgte et utagerende uteliv.  Det ble arrangert mengder av fester i miljøer hvor det ikke hadde skjedd før. Veksten av luksusprodukter økte blant vanlige folk. Brått fløt det mengder av lystyachter i havnebassenget. Kunstinteressen vokste proporsjonalt med folks formue. Forbruket av finere varer steg – særlig sjampanje, biler og silke.  På Victoria teater gikk forestillingen Børsens offer fem ganger hver kveld for fulle hus.
Visergutt
Tidens Tegn meldte en junidag i 1916 om at jobbegale damer,  opkledte visergutter og nyslåtte pengematadorer skapte kaos på børsen.
Børsen kunngjorde samme år at de som ville ha adgang måtte ha legitimasjon. Flere tusen søkte om adgang.
 Kr. Fr. Brøgger skrev senere i sine memoarer at:
«Noteringssalen og de tilstøtende rom er fylt av fuktig varme og usunn ånde. Opphissede mennesker følger skipspapirenes varierende kurser på meglernes kurslister med smil og nervøse bevegelser

Inne på børsen ble det trangere om plassen for hver dag. Etter stengetid fortsatte handelen,  nå på Grand café på Karl Johan. Det var så fullt at portieren tidvis måtte stenge kafeen for nye gjester. Folk ble observert på toalettet i stummende mørke etter stengetid – de kjøpte og solgte askjer. Nattevandrere fikk tilbud om å kjøpe papirer slik dagens nattevandrere får tilbud om å kjøpe sex eller narkotika.
Kafeens direksjon hadde krisemøte. De ansatte satte opp plakater med teksten Aktiejobbing i kafeen strengt forbudt.

Kaoset og den energiske virksomheten medførte voldsom kreativitet blant jobberne. Man så tendenser til nye derivater, f.eks det vi i dag kjenner som short-salg: salg av aksjer man ikke eier, men som dekkes inn senere på lavere kurser når markedet har falt. Meglere kunne kjøpe og selge samme aksje flere ganger om dagen. Det ble lånt aksjer fra noen kunder til å dekke leveransene hos andre.
Senere bestemte børsen, for å minske forvirringen, at alle skips- og hvalaksjer skulle ha én kurs dagen ut. Kaoset fortsatte allikevel og ble så omfattende at regjeringen  i 1916 gjennom provisorisk anordning utferdiget en egen lov rettet mot jobbingen i skipsaksjer.
Mot slutten av 1916 begynte torpederingen av skip i handelsflåten. Med torpederingene steg risikoen til nye høyder og det samme gjorde kursene. Den som var millionær den ene dagen kunne være fallitt dagen etter, hvis skipet sto på torpederingslisten som avisene trykket.
spøkefull annonse i Aftenposten 1916
Forholdene ble reflektert i totalindeksen ved Krisitnaia børs. I året 1916 sto den i 106,1 poeng. Men den steg så lenge krigen varte. Toppunktet ble nådd med 305,3 poeng i 1918.@

Det var i alt 1304 meglerforretninger i aktivitet under verdenskrigen. Selv om aktiveteten var spredt rundt om på lokale børser i tillegg til den i Christiania, er antallet usedvanlig høyt. Og dette var altså de autoriserte meglerne. I tillegg kom mengden av plattenslagere som ikke var autoriserte, og som fulgte med fra sidelinjen og gjennom sine kjøp og salg påvirket kursene.

Antallet banker økte under jobbetiden fra 116 til 193. Seddelmengden ble mangedoblet. Men på grunn av fraktinntektene i handelsflåten steg kronekursen javnt og trutt. Den økende pengemengden ga bankene tilgang på kapital, mens det var liten tilgang på gode prosjekter. De aller fleste bankene lånte ut penger med pant i aksjer.

I 1917 hadde aktiemægler Karl Meyer et opprop i Tidens tegn med følgende konklusjon: Ta varsel før det er forsent! Vær ikke graadig – aktiekurserne er svimlende nu – men sælg!


Men advarslene hjalp lite. Først i 1918, på sommeren satte kursomslaget inn. Krigen var over. Verden ble normal en stakket stund.  Mens Norge gikk inn i en depresjon som varte lenge. Det var ikke liv laga for banker med pant i aksjepapirer som ikke lenger var noe verdt. Bankene gikk konkurs én etter en og Norge gikk inn i en tid med kriser og arbeidsløshet.

Det store kriseåret var 1923, da innskyterne for alvor fikk panikk og stormet bankene etter sparepengene sine.

Men det var ikke slutt i 1923 – Følg med på GOOD GREED!!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar