Alexandre Dumas, Witt, tulipaner og bobler, som med sirkels lovmessighet biter seg selv i halen

Noen av oss har et litt betenkt forhold til nyheter fra Belgia. Gjerne etter historier om pedo-ringer og den slags - Hva er det med Belgia? Som en kompis sa da nyheten om Fritzl og fangehullet i hagen sprakk: Hva er det med Østerrike?

Nederland

Man kan også spørre: Hva er det med Holland?

De av oss som leser klassisk litteratur har kanskje en bok i hylla som heter Den sorte tulipan av Alexandre Dumas.

Boka  innledes med skildringen av hvordan den hollandske politikeren Johan De Witt og hans bror Cornelis i sin tid ble lynsjet. Spektakulær historie. Bror satt i fengsel og Johan kom på besøk. Etter at de to var blitt kverket av mobben, ble fingre tær og visse unevnelige kropps-ekstremiteter kappet av. Historiebøkene vil ha det til at enkelte av de samme ekstremitetene visstnok ble spist (!) av enkelte opphissede mob-members.

De Witt - uheldig politiker

Romanen fortsetter. Dumas har tatt oss med til i Holland på 1600-tallet. I byen Harleem utloves en belønning på 100 000 Guilders til den som kan dyrke fram en svart tulipan. Jada – hundre tusen G var MYE penger. Konsekvens: Det blir bikkjekamp mellom landets beste gartnere. Cornelius van Baerle klarer nesten å få det til, men blir kastet i fengsel. Her møter han selvsagt en kvinne – den vakre Rosa – datteren til fengselsbetjenten. En digresjon: Og denne detaljen har sikkert vært tema for doktoravhandlinger – er det tilfeldig at en gartner som havner i fengsel på grunn av en tulipan forelsker seg i en rose?

Det mange moderne lesere spør seg om er: Hvorfor  skulle noen uansett betale så mye som 100 000 G for en blomst? Vel – vi er moderne mennesker og vi kjenner begrepet finansbobler.

 TULIPANRUSH

Tulipanene ble innført til Europa fra det ottomanske rike (nåværende Tyrkia) i det sekstende århundre. Den virkelig store handelsmakten i Europa var på denne tiden Holland. Tulipaner ble kjempepopulære i Holland – som et luksusprodukt. Det er ikke underlig, blomstene er tiltalende,  delikate,  svulstige, enkle i sin design og fargerike ikke minst. Tulipanene var noe helt nytt i verden og disse vakre blomster var objekter som mange ville eie.

Fortsatt moderne i Holland - tulips

Siden tulipanblomsten vokser ut fra en løk og ikke frø eller rot, er kjøp og salg sesongpreget og dyrkingen går kjapt. Det tar noen uker å drive fram en vakker tulipan – hvis du først har løken.

Tulipanene ble i det gamle Holland gradert i pris. De mest populære – og dyreste – var såkalte virus-tulipaner med vakre og spillende fargemønstre. Ettersom disse blomstene ble mer og mer populære, betalte profesjonelle dyrkere høyere og høyere pris for løkene.

Tulipanmarkedets akilleshæl var løkdyrkingen. For at en løk skal produsere blomst år etter år, må blomsten hindres i å sette frø, dessuten må den få lov til å visne ned på løken. En løk som fikk snittet blomsten, ville ikke nødvendigvis produsere blomst neste sesong. Men i Holland på femtenhundretallet var tulipanene forbruksvarer. Selve løkdyrkingen ble derfor en egen bransje. Det tar laaaang tid å foredle fram en tulipanløk. Dessuten visste man ikke garantert hva slags blomst løken ville produsere, kanskje var frøet et resultat av en krysning med en blomst i annen farge enn blomsten på mor-løken. Særlig intens var spenningen rundt virus-løk som kunne komme opp med de heftigste fargeflash. Omsetningen nådde skyhøye tall og investorene konstruerte et derivat vi i dag forstår som futures. Man kjøpte og solgte kontrakter på løkpartier som ennå ikke var dyrket fram. Man gamblet altså, med varen man skulle få i framtiden. For ingen kunne med sikkerhet vet hva som ville skje under dyrkingen. Frost eller oversvømmelser kunne ødelegge partiet, plantesykdommer eller lus kunne ødelegge partiet. Den som kjøpte en framtidig avling satt i høy risiko, alt kunne gå til helsike.  Men på den annen side kunne virusløken gi nye og fantastiske fargekombinasjoner som verden ikke hadde sett make til. Her lå gevinstpotensialet. Det var ren gambling med tulipanløk slik som short-handel og derivathandel fungerer på dagens moderne børser. Hollenderne selv betegnet denne handelen som ”handel med luft” – fordi i realiteten ingenting ble solgt.

Løkpartier som ikke eksisterte ble verdsatt og omsatt til vanvittige priser.  Det sies at prisen på en enkelt  tulipan kunne nå nivåer på flere årslønner. En enkelt blomst ble slik et investeirngsobjekt som flere gikk sammen om å kjøpe med håp om å gevinst ved videresalg.

Risiko

Risikoen var med andre ord høy. Investor kunne gå bankerott bare ved en uvøren bevegelse eller trekk fra et åpent vindu. Kjøp og salg av tulipanløk var en meget skjør boble som før eller siden måtte sprekke. Denne møtte nåla visstnok i 1637.

SHIP OF FOOLS

Det er mange likheter mellom pyramidespill og bobler i markedet. For at det skal skapes gevinst, er både bobler og pyramidespeill avhengig av det finnes alltid en ny dust-loven (engelsk: Greater Fool-theory) Ponzi-pyramiden opprettholdes ved at det hele tiden kommer til nye duster som betaler svindleren friske penger som han kan gi tilbake til dustene som står høyere oppe på listen. Hvis tilgangen på duster stanser opp, ryker svindelen. 

Ukjent med Ponzi? sjekk denne linken

Den kjente ponzi-svindlderen Madoff holdt karusellen i gang ved å utbetale formidable gevinster til sine investorer. For å innfri løftene, var han avhengig av investeringene fra de sist ankomne.  Når tilgangen på duster stanset opp, falt byggverket sammen. På samme vis som da jeg skulle tjene colaflasker på pyramidespillet til min kompis i 1968: det fantes ingen flere duster som kunne kjøpe cola til meg (samme link som over).

Ok – dust er et kipt ord. Men det handler ikke her om IQ. Det handler om at penger ikke oppstår av seg selv – eller ingen trær vokser inn i himmelen – eller – hva som før eller siden skjer når det ikke er realøkonomisk dekning for finansøkomiens herjinger. Garantert høy gevinst på lav investering fører til en strøm av nye investorer. Men – den høye gevinsten rekker bare så lenge det er penger i bingen.

(En del) nordmenn ser på en boliginvestering som sikker sparing med utsikt til kjapp og formidabel gevinst  på grunn av hurtig økende boligpris. Hvis tilgangen huskjøpere stanser opp, for eksempel fordi renten stiger slik at folk får problemer med å ta opp lån, vil prisene falle og boblen i verste fall sprekke. Det skjedde tidlig på 1990-tallet i Norge.  Det samme skjedde i USA tjue år senere.

I 1995 fikk de amerikanske utlånsbankene Fanny Mae og Fredddie Mac skattefordeler ved å yte boliglån til folk med lav inntekt.  Det var en omforent politisk visjon i USA om at alle amerikanere skulle ha tak over hodet. Samtidig vokste boligprisene formiddabelt. Det ble snart ytt lån til alle, også de  som ikke kunne betale for seg. Men lånene ble gitt allikevel – i trygg forvissning om at både långiver og låntaker var beskyttet av prisstigningen på boliger og tilstrømmingen av dus . . . (unnskyld, jeg mente boligkjøpere).  Det finnes utallige myter om rushet av salg av lån til fattige amerikanere på nittitallet. Det ble etablert egne lånemeglerkontorer, provisjoene var skyhøye til meglerne som solgte mange lån. Det var knapt naturlige bremser til utviklingen: Utlånsbankene hadde skattefordeler, salget var safe- og  prisstigningen gjorde at alle var beskyttet (les: lav risiko – apropos den avklarende figuren over). De få som prøvde å stoppe reset, var de analytikerne som hevdet at boligmarkedet var en boble, og at bobler før eller siden sprekker. Men disse advarslene ble til lite populære kronikker i aviser som New York Times og the Economist. Og – politiske liberalister som mener at det å bli rik er en menneskerett, er ikke enige i slike profetier. De som virkelig sjelden leser slike kronikker, og som i alle fall ikke kan gjøre noe med saken, er den enkelte huskjøperen og den hardtkjørende megleren med gelé i håret . 

Boligprisene begynte å falle i 2007.  Det ble snart vanskelig å selge og de som endelig fikk solgt, fikk i alle fall ikke dekket lånet. Mange eiendommer gikk på tvangsauksjon. Andre snøballer begynte å rulle. Bydeler ble stående folketomme osv.  Det ble sterk uro i finansbransjen over hele verden. Amerikanske banker avskrev tap over en lav sko. De mest kreative bankene solgte derivater med store andeler av råtne boliglån som en del av pakkene. I mars ble likviditeten til finansieringsbanken Bear Stearns så kritisk at banken J. P. Morgan måtte kjøpe den opp for å hindre 15000 arbeidsløse meglere og full panikk. Senere gikk banken Lehmann Brothers konkurs. Det var den avgjørende alarmen til verden om at vi alle satt i samme båt og at den båten var i hardt vær. En boble er rund som en sirkel og historien biter seg selv i halen. Alt har en oppside – Bankdirektører og profilerte meglerhus kan takke skaperen for at rettsstaten har beveget seg noe lenger enn i Holland på 1600-tallet.