Her på Torgunrud har vi blant annet en flokk av norsk spælsau, hvit og brun. Spælsauen er
magrere enn tradisjonell norsk hvit, men som på den annen side, spæl har bedre
kjøtt. Smaken er bedre. Det har med fôr å gjære. Også sauen blir det den eter. Spælsauen foretrekker
lauv framfor gras. Det blir mer viltsmak i kjøttet. Dessuten er de spreke.
Fire sider
av lam ble spekket til pinnekjøtt. Det ene lammet var lite og det andre var
noe større. Tenkte jeg skulle smake forskjellen. I dag har man smakspaneler
på pinnekjøtt i avisene. Osloborgerne ser på rødfarge og hvor mye bein det er på asjetten og slikt.
De har ikke skjønt at det kvaliteten på pinnekjøttet bestemmes lenge før de stakkars lammene går til skafottet.
Sidene ble tørrsaltet. De ble gnidd inn og dekket med
havsalt på stabburet 5. Oktober. Min bestemor brukte en trebutt. Jeg har et
digert murerkar til oppgaven, men som hommage til tidligere slekter blir karet
lagt ned i den gamle bestemorsbutten.
Fem dager senere ble sidene hengt til tørk på Stabburet.
Deretter var det å høste einer til røykingen.
To og en halv uke senere foregikk røyking. Et anlegg Reodor Felgen kunne satt stmepelet sitt på. Ei gammal tretønne og en Jøtul 1940 med Sju meter rør i mellom gjør susen.
Fire uker senere var det første smak. La oss kalel det
tentamen på julemiddag. Kålrotstappe, potet, tjuvstart på juleølet og en
akkevitt fra Egge gård.
