fredag 27. juni 2014

Ny etterforskning – nesten halv seier

I dag ble det klart at Riksadvokaten ber Oslopolitiet iverksette ny etterforskning i saken Scandinavian Star.

Riksadvokaten følger altså Politimester Sjøvolds anmodning i brev av 13. juni der han ber om ny, begrenset etterforskning for å finne mulige økonomiske motiver bak mordbrannen.

Det er en slags seier. Men bare en halv seier. Da jeg fortsatt skrev på boka Dødens Seilas, i januar 2012, avviste Riksadvokaten den siste gjentopptakelsesbegjæring fra de overlevende og etterlatte. Det ble gjort med arrogant penn. Riksadvokaten hoverte over innsigelsene og begrunnet til slutt avslaget i hensynet til de eventuelt mistenkte.

Det er utgitt en bok, og kommet innspill fra eksperter etter dette. Problemet er at Riksadvokatens avslag i 2012 ikke er det første. Det er det siste i en lang serie. Riksadvokaten har forsvart politiets arbeid i 1990 gang på gang.  Det er lite betryggende at riksadvokaten i dagens bekjentgjørelse hverken anser seg selv eller Oslopolitiet som inhabile.  Riksadvokaten skriver i sitt brev til politimester Sjøvold om sin habilitet. Han skriver at hneleggelsen mot den utpekte lastebilsjåføren i 1991 ble gjort av hans forgjenger Rieber Mohn. Om sine egne henleggelser i 2002 og 2012 skriver han at det ikke er ekstraordinært og ingen inhabilitetsgrunn at en representant for påtalemakten tidligere har truffet påtalemessige beslutninger i en sak. Om dette skulle være juridisk korrekt er det i alle fall lite klokt.

Det er viktig at publikum og spesielt overlevende og etterlatte – de viktigste  pådriverne i saken de siste 25 år – har tillit til de som skal oppklare saken. Det skal godt gjøres å ha tillit til etterforskerne når faktum er at Oslopolitiet bare for to uker siden presenterte en rapport på 191 sider hvor konklusjonen ble at de frarådet ny etterforskning. I hvilken grad har mannskapet bak rapporten evne til å se bort fra egne konklusjoner når de starter arbeidet?

Riksadvokaten skriver i det samme brevet til politimesteren om politiets habilitet: Det er viktig at politiet nå kan fortsette i et etterforskningsspor uten unødige forsinkelser, herunder unødig utskifting av personell som har opparbeidet seg god kunnskap om saken. Igjen: Hvilken tillit kan publikum ha til en gruppe som før de starter jobben har samlet seg om avvisning av ny etterforskning!


Politimester Sjøvolds begjæring gjaldt å etterforske sakens økonomi. Det er svært positivt at høyeste påtalemakt bifaller dette. Men det er lite betryggende at Oslopolitiet i sin prosjektrapport fra 13. juni både ser bort fra vesentlige fakta og konkluderer med intet mistenkelig forhold når de vurderer omsetningspris og forsikringsbeløp på skipet. Hvem av forfatterne bak rapporten skal nå se på dette forholdet uhildet?  

Riksadvokaten bekjentgjør at han vil ha to sakkyndige til å undersøke hvorvidt brannen i 300-seksjonen (den såkalte hydraulikkbrannen) var en ny selvstendig brann eller følgebrann. Hvorfor ikke nevne opp nye sakkyndige når de to karenes konklusjoner fra 1990 på alle punkter er imøtegått av branneksperter siden?

En annen viktig mangel ved riksadvokatens beslutning er sidene ved brannen som han ikke berører: Brannen i Lysekil. I ettertid har ekspert på ekspert konkludert med at denne brannen ikke kan ha vært en følgebrann. Den må ha vært påsatt. Den ble dessuten påsatt mange timer etter at annen brann var slukket. De sakkyndige i 1990 lot være  å granske hendelsen. Det samme unnlatenheten rammet politiet i 1990. Så hvorfor beordrer ikke riksadvokaten ny etterforskning av nettopp denne brannen?


Den største feilen påtalemakten gjorde i 1990 var å gi granskerne et begrenset mandat. De skulle bare finne ut hva som skjedde den første timen istedenfor å granske det fulle hendelsesforløpet. Dette resulterte i feil, mangelfulle analyser samt svak og ufullstendig politietterforskning. Hvorfor gjøre feilen om igjen? Hvorfor bare beordre begrenset etterforskning?

Hvis du først skal ned, hvorfor ikke gå hele veien?

søndag 15. juni 2014

Justismordet som Oslopolitiet vil opprettholde

såkalt pressekonferanse i regi av Oslo Politikammer)
Som kjent er det dissens i Oslopolitiet når det gjelder forholdet til norgeshistoriens største massedrap i fredstid. Politiets prosjektgruppe anbefaler ikke ny etterforskning mens politimester Sjøvold gjør det motsatte. 

Først til Politiets prosjektgruppe:

Som kjent ble Erik Mørk Andersen – en av de omkomne ombord på Scandinavian Star – utpekt som gjerningsmann og ansvarlig for 159 menneskers død. Saken mot ham ble henlagt (av statsavokat, nå riksadvokat Tor Aksel Busch) fordi Mørk andersen var død og dermed hverken kunne siktes eller domfelles.

Politiet har i ettertid fått kritikk for sin konklusjon. Gjentatte ganger har riksadvokaten avslått ny etterforskning. Nå har politiets prosjektgruppe gått 1990-etterforskningen etter i sømmene. Deres konklusjon er (side 87 i rapporten):

Prosjektgruppen finner ikke bevismessig grunnlag til å konkludere med at Mørk Andersen med "stor grad av sannsynlighet" (politiets kursivering og anføring) er gjerningsmannen, og kan følgelig ikke (politiets understreking) stille seg bak konklusjonen fra etterforskning i 1990.

Med andre ord: Jobben i 1990 ble ikke gjort bra nok. Daværende politimester Willy Hauglis og stasadvoaktens forsikringer om at den danske lastebilsjåføren var gjerningsmann var og er feil. Det ble begått et justismord. Han ble ikke dømt i en rettssal, han fikk aldri forsvare seg.  Han fikk sitt ettermæle ødelagt og trukket ned i søla – av politiet. Familien hans måtte ta belastningen med å framstå som ektefelle og barna til en utpekt massemorder. Her sitter politiet med et stort, etisk juridisk og moralsk ansvar.

ALLIKEVEL VIL IKKE POLITIETS PROSJEKTGRUPPE ANBEFALE NY ETTERFORSKNING!!!!

Politiet gjorde feil men vil ikke rette feilen. Dette er en skandale. Det er også en skandale at politimester Sjøvolds anmodning om ny etterforskning utelukkende gjelder å søke etter økonomiske motiver for brannstiftelse. 

Norsk politi bør heller ta til vettet. Gå ut bredt. Finn gjerningsmannen. Prøv. Det er fremdeles folk med sterke interesser i Scandinavian Star i 1990 som ikke er avhørt. Hva med å ta den praten nå?

Litt boknyheter

Høsten nærner seg. Jeg går igjen for sakprosa i årets bokhøst. En bok om en liten grå traktor. Ferguson TE-20. Tittelen er  Gråtass – traktoren som bygde landet. Det er en fortelling om veteranmaskinen som fortsatt gjør en hard og god jobb på mange bruk rundt omkring. Det er en fortelling om mannen bak oppfinnelsen, hvorfor akkurat denne maskinen revolusjonerte landbruket og landbruksindustrien. Og, ikke minst – det er en bok om miljøene – de som har hatt og som har et sterkt forhold til maskinen. Boka gis ut på Pax forlag og planlagt lansering er 29. august.

Utlandet:
Det er nå klart at Russland kjøper de to første bøkene i serien om Gunnarstranda. Han brer om seg. Jeg er ikke helt sikker på hvor langt øst han har vært tidligere, men Albania, Tjekkia, Slovakia, Kroatia og Polen er det i hvert fall.

Utlandet dette året:
Isbaderen gjør så godt den greier i Frankrike, Tyskland og Italia. Jeg skal på litteraturfestivalen Una Torre di Libri i nærheten av Torino i midten av Juli. Skal snakke om boken. Det blir stas.

Tiden framover
Jeg har fått med meg at det der ute hersker en oppfatning om at jeg har snudd ryggen til kriminallitteraturen. Neste år blir spennende i så måte. Da er det romanutgivelse. Blir det krim? Eller blir det noe helt annet? Den som følger med får se. Derfor: Heng med!

lørdag 14. juni 2014

Først fram og så tilbake!

Det ble en selsom opplevelse å bivåne politiets forsøk på å håndtere Scandinavian Star 24 år etter. Jeg fikk følelsen av å sitte som publikummer til et dårlig regissert teaterstykke. Politiet brukte den metoden de kan best: Good cop/bad cop.

Oslopolitiet nedsatte i september 2013 en arbeidsgruppe bestående av en påstått mengde politifolk. De skulle se på grunnlaget for å starte ny etterforskning av katastrofen om bord på Scandinavian Star i 1990. Foranledningen var en massiv opinion og en massiv kritisert etterforskning fra den gang.

Resultatet blir ferdig 14 mars 2014. Men politiet gjør ingenting. Først tre måneder senere innkaller politiet Stiftelsen for ny etterforskning,og Støttegruppen for de overlevende og etterlatte til offentliggjøring av rapporten og pressekonferanse.

Som forfatter av boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene, hadde jeg i snart tre måneder sittet med en stygg forutanelse. Hvorfor bruker politiet så himla lang tid på å finne ut hvordan de skal slippe katten ut av sekken? Vel – svaret kom og det var ingen god opplevelse.

Først Good cop: Oslos Politimester Sjøvold sier han vil anbefale overordnet påtalemakt (les: Riksadvokat Tor Aksel Busch) å gjenoppta deler av etterforskningen, spesielt de økonomiske sidene ved saken.

Ingenting gleder mer. Det sitter overlevende, etterlatte, ildsjeler i salen og kjenner at endelig blir de hørt, endelig har de lykkes.

Personlig blir jeg svært lettet. Som jeg konkluderer i boka: Det er bare en vei som leder til forståelsen av hva som skjedde katastrofenatten og i ettertiden. Det er gjennom å følge pengesporet. Selgende reders pengeproblemer, kjøpende reders skatteprosjekt, de skjulte samarbeidet de to imellom, kontraktssummen, vilkårene og hva som reelt sto på spill økonomisk da båten sto i flammer.

Pause.

Det er klart for Bad Cop. Terje Beckman Dahl skal redegjøre for hva det påståtte antall hardtarbeidende politislitere har arbeidet med i måneder.

Det begynner ikke så bra. Han sier at fergen var på vei fra Oslo til København. Han retter seg. Jo, selvsagt skulle ferga til Frederikshavn.

Så redegjør han for politiets daværende etterforskningsprosjekter. Han sier han sladder navnene på de personlig mistenkte av personvernhensyn. Det går heller ikke så bra. Det ene navnet han slatter er navnet på en slepebåt. Men vi holder kjeft. Vi er bedt om å vente med kommentarer og ennå har vi ikke hørt budskapet.

Men budskapet kommer. Det var to branner om bord i båten.
Hva? Har de ikke leste analysene? Scansen Consult? Pantektor? Sinstef selv?
Neida. Politiet konkluderer det samme som de gjorde i 1990. Dette er altså konklusjoner som selv Sintef i dag ikke går gode for.  
Hva er dette?

Erik Mørk Andersen. Mannen som døde  etter tjue minutters brann og som ble sittende med all skyld uten at politiet hadde ett eneste bevis. Politiet: Vi kan ikke utelukke at han var brannstifter.  De inviterte: Hva er det vi sitter og hører på?

Deretter går det slag i slag. Oslopolitiets påståtte store, omfattende og hardtarbeidende arbeidsgruppe hvitvasker fullstendig etterforskningen fra 1990. De finner ikke noe betenkelig ved at båten som ble kjøpt for ti dollar (ja, du leste riktig, Også bad cop poengterte det) samme dag ble solgt videre for tjueenkommasjumillioner dollar (ja, du leste riktig).

Bad Cops konklusjon: Båten er brent opp. Vi kan ikke finne nye tekniske bevis. Vi vil altså ikke anbefale ny etterforskning.

Hva er nå situasjonen?
Jo: Vi har en anmodning om ny etterforskning sendt til riksadvokaten fra en velmenende politimester. Det han har å støtte seg på er en såkalt politifaglig konklusjon som sier det motsatte. Mannen som skal avgjøre suppa er den samme mannen som var statsadvokat i 1990, som forsvarte daværende etterforskeres konklusjon med nebb og klør og som x antall ganger med arrogant penn har avvist de etterlattes krav om ny etterforskning.  Den samme riksadvokaten var i dette selvsamme øyeblikk ute med en pressemelding: Han vil komme til å basere sin beslutning på politifaglig vurdering.

Jeg spør: Er det noen som nå lurer på om politibrifen 13 juni var regissert teater eller ikke?

Men dette er faktisk ikke det verste. Det verste er hvor dårlige teaterstykket ble. La meg bruke ett lite eksempel:

Beviselig hardtarbeidende, frivillige branningeniører har simulert brannforløpet i det seneste og beste som finnes av dataverktøy. Det de ville finne ut var følgende: Hvordan er det mulig at i den seksjonen om bord – som siden er blitt kalt krematoriet, der femti døde mennesker ble ikke bare fullstendig kremert, de ble forstøvet av brann! Kripos måtte bruke pinsetter i arbeidet med levningene (til sammenligning, et lik som kremeres veier aldri mindre enn 4-5 kilo, her veide hver kropp under en halv kilo). Dette området av båten var beviselig var utbrent om natten. Alle de femti døde ble observert av røykdykker, kroppene var like hele, det så ut som de sov. Dette er dokumentert. Først tolv timer senere starter en ny brann her. Og den brenner med så intens energi at såkalt ikke-brennbart materiale som asbest forsvinner, de femti døde forstøves. Dette er ett av de store mysteriene fra dødsskipet. Nå skulle datasimuleringen vise hvordan det kunne skje.

Svaret ingeniørene fikk var utrolig. Programmet forteller at det på stedet ikke finnes brennbart materiale som kan lage ødeleggelsen. For å oppnå disse ødelggelsene må det tilføres  materiale som kan skape ti kilovattimer energi per liter, og det må tilføres minimum tjue tusen liter diesel (ja, du leste riktig) for å lage ødeleggelsene. Dette sitter vi i salen og vet. Det vet politiet også, for politiets hardtarbeidende arbeidsgruppe har fått materialet fra Skansen Consult!

Når Gisle Weddegjerde, skipsinspektør i Lloyds spør Bad Cop hvordan politiet forklarer forstøvingen av lik sier politimannen: Det var brennbart materiale på stedet. Det var kofferter, passasjerenes klær. . .


Hadde dette vært teater på tv hadde jeg som publikummer skjult ansiktet  med en pute i skam på politimannens vegne. Og dette er bare ett eneste eksempel. Så folkens: jeg har en stygg, stygg, stygg følelse for ikke bare denne saken. Men for norsk politi generelt. Jeg tror ikke de har lært mye av verken katastrofen Scandinavian Star eller 22 juli.

torsdag 12. juni 2014

Fredag 13. juni 2014 – en merkedag


I morgen, fredag 13 juni blir en merkedag for mange personer knyttet til katastrofen som skjedde 7. April 1990.

For snart to år siden kom boken min Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene ut på Pax forlag. Jeg hadde da jobbet med boka i to år. Anmelderne var lunkne. De syntes boken var for kompleks og lite tabloid. Men utover høsten ble boken  lest av de rette menneskene. Det gjorde at våren 2013 ble desto bedre:

Fra pressekonferansen våren 2013
I april 2013 var jeg medarrangør av en pressekonferanse i regi av Stiftelsen for gjenopptakelse av etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star. 

Denne pressekonferansen ble et vendepunkt i for norsk politi og påtalemakts forhold til katastrofen.  Pressekonferansen kunne aldri bli avholdt uten innsatsen til etterlatte Arne Steen og den dedikerte ildsjelen Terje Bergsvåg. De trommet sammen en ekspertgruppe med bred faglig kompetanse. Tre av disse karene var operative på katastrofeskipet da det skjedde: Tidligere brannmester i Göteborg Ingvar Brynfors, tidligere politiinspektør Agne Knutson samt tidligere brigadesjef i Oslo Branvesen Thor Kristiansen. I tillegg besto gruppen av Håkon Winterseth og Ståle Eilertsen – begge branningeniører som frivillig har foretatt mengder av tekniske analyser Sintef aldri gjennomførte i 1990, samt Gisle Weddegjerde skipsinspektør fra Lloyds som besitter uvurderlig skipsteknisk kompetanse. Videre besto gruppen av Leif Vervik, leder av fellesgruppen for Sjøfolk, skipsreder Dan Oddfjell og overlevende Martin Grande. Pressekonferansen ble kringkastet over hele Norden – direkte og hadde en massiv gjennomslagskraft. 

Håkon winterseth går gjennom brannforløpet på pressekonferansen
Før det var gått en time var politimester Sjøvold i Oslo på tråden. Oslopolitiet skulle nedsette en arbeidsgruppe for å se på katastrofen på nytt. Denne gruppa har nå vært i arbeid i ett år. Tolv til femten etterforskere har jobbet med saken like lenge. Underveis i året som har gått har stiftelsen, spesielt ved skipsinspektør Gisle Weddegjerde og ingeniør Håkon Winterseth gitt politiet løpende informasjon om vitale forhold av betydning for å forstå brannforløpet, branntiden og skadene brannen utførte.  

Nå har altså politimester Sjøvold innkalt Stiftelsen til møte om resultatet av arbeidet fredag den 13 juni  – ti måneder og 26 dager før saken er foreldet. 


Uansett utfall av møtet sitter jeg personlig igjen med en klar fasit. Dødens Seilas ble en viktig bok og det var riktig å skrive den akkurat slik den ble skrevet.